Tekst: Børre Mile
Historien til Fremad er også en del av industrihistorien til Selvik. I 1896 bestemmer Wilhelm Stibolt seg for å kjøpe gården Nedre Selvik, i tillegg til en rekke skogsarealer og Selvik elva. Stibolt startet tresliperiet i 1902, men opp igjennom årene møtte Stibolt på problemer i form av lite kraftforsyning og dermed driftsstans. Dette førte til uro blant arbeiderne som jobbet under dårlige arbeidsforhold. I 1907 startet de dermed arbeidsmannsforening. Problemene for bedriften fortsatte og i 1913 gikk Stibolt konkurs. Etter å ha hatt flere eiere tok Einar Wahlstrøm over i 1920. Et samarbeid mellom Wahlstrøm og Sande kommune og bedre markedsforhold førte til et oppsving for Selvik og behovet for et forsamlingslokale meldte seg. I 1919 skilte Sande kommune ut en tomt som ble overtatt av arbeiderforeningene for 500 kroner. I 1921/22 ble Fremad oppført med kapital fra tresliperiet og dugnadsinnsats fra arbeiderne. I 1981 ble eierskapet av Fremad overført til Selvik idrettsforening etter at Sande Tresliperi innstilte driften. I 2008 ble Selvik IF og Vinn IF slått sammen til Sande Sportsklubb, og i 2011 overtok Selvik Vel Fremad vederlagsfritt. Fremad er nå
Sandes eneste gjenværende Folkets Hus. De andre Folkets Hus lå på Nylinna, Berger,
Grytebakke og Vammen. Fremad har spilt en avgjørende rolle i lokalsamfunnet på Selvik, og flere lag og foreninger har blitt dannet og hatt tilhold på Fremad, blant annet Selvik AUF med Trygve Bratteli i spissen i 1930. Vi har valgt å ta med Fremad i dette bladet, selv om de ikke er med i prosjektet da det allerede har skilt.
- Hør podcast:
Tekst: Espen Stenbrenden
Området som denne bygningen ligger på het fra gammelt av Forsanløkken, og tilhørte gården Revå, mellom. Gården er nevnt i den gamle Sandeboka, og de tidligste vi kjenner til som bodde på gården var «Christian Ræffuo og hans quinde» i 1645.
På slutten av 1700-tallet ble gården drevet av Ole Olsen Forsan. Han ble i 1764 tiltalt for å drive med «utilladelig krohold» på gården. I 1842 ble området her utskilt fra gården, og solgt fra gårdseier Truls Jansen til Jarlsberg og Larvik amtskommune som ønsket å oppføre et arrestlokale her. Tomten sto ubebygget i lang tid, og først rundt 1860 kom finansieringen på plass, og byggingen kunne settes i gang. Arkitektene Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno ble hyret inn for å tegne fengselet. Fengselsbygningen sto ferdig i 1864, og ble innredet med 12 celler. Fengselet ble satt i drift i 1866, og i bygningen var det også rettslokale og lensmannskontor. Fra århundreskiftet ble driften av fengselet redusert og etter hvert opphørte den. Det ble diskutert hva bygningen skulle benyttes til. Samtidig i denne perioden pågikk det på Stortinget en diskusjon hvor mange mente at de «sinnsyke» i samfunnet var feilplassert i fengsler, og at det derfor burde bygges mer egnede lokaler for disse.
I sammenheng med dette ble det derfor vedtatt å etablere en «anbringelsesanstalt for sinnsyke» i fengselslokalene i Sande. Dette ble etablert i begynnelsen av 1920-årene, og ble drevet i noen år fremover. På 1940-tallet etablerte Sande fabrikker seg i bygningen, og startet med produksjon av gummiartikler og svamper. Fabrikken startet med produksjon av skumgummi i 1952, og produserte seter til kontormøbler, seter til busser, skrivebordsunderlag, gummilister samt andre gummi- og plastvarer. Fra 1957 produserte fabrikken skumplast til madrasser og møbler. Etter hvert skiftet fabrikken navn til Sandella, og siden til Mehren Rubber, som spesialiserte seg på produksjon av pakninger til offshore-industrien. I 2005 hadde bedriften 30 ansatte. Fabrikken ble overtatt av Trelleborg, som la ned produksjonen her i 2007, og flyttet produksjonen til Mjøndalen. Lokalene er siden utviklet til forretningsdrift og kontorer.
Tekst: Marit Agdestein Gran
I 1905, det samme året Norge fikk sin selvstendighet, vedtok herredsstyret i Sande å bygge et nytt kommunelokale. Sande Sparebank betalte for bygget, totalt kr 42.728,23, og skjenket det til Sande kommune. Den kjente drammensarkitekten N. P. Nilsen fikk oppdraget med å tegne det. Byggets arkitektur var inspirert av Eidsvollsbygningen, noe som neppe var tilfeldig i selvstendighetsåret. Byggets opprinnelige fasade er fortsatt autentisk. Vinteren 1909 sto bygdas nye kommunelokale ferdig og var klar til innflytting. Sande Sparebank hadde sine kontorer i nordfløyen fra 1909 til 1962. Bankhvelvet fra den tiden står der fortsatt i dag. Sverresal ungdomsskole (Nordre Amtsskole i Jarlsberg) holdt til i begge etasjene i sørfløyen fra 1908 til 1926 og Fortsettelsesskolen (Framhaldsskolen) holdt til i andre etasje i sørfløyen fra 1937 til 1950. Kommuneadministrasjonen holdt til i nordfløyen fra 1909, senere i sørfløyens første etasje fram til 1976, mens kommunestyre- og formannskapssal var i andre etasje.
I midten av første etasje er festsalen, bygdas storstue, til bruk ved større møter og festlige anledninger. Kommunestyremøtene foregår der.
På midten av 1980-tallet ble Kommunelokalet restaurert. Samtidig ble det bygget et større påbygg på østsiden for gjennomgang mellom fløyene. Da ble det også plass til toaletter i den sørlige enden og i den nordlige ble det kjøkkenavdeling, plass til garderobe, samt noen stoler og bord til de uformelle møtene. Arkitekt var Arne Martin Borge fra Drammen.Kommunelokalet er i områdeplan for Sande sentrum (Planid 20140002) regulert til bevaring kulturmiljø. Presisering av fredningsvedtak er tinglyst 10.01.2012, dokumentnr. 27223, Statens kartverk. Det staselige bygget blir flittig brukt og er et fint tilholdssted for mange lokale lag og foreninger, samt forskjellige arrangementer.
Kilder, samlet av Anne-Grethe Syvertsen: Sandeboka,
Sandenett.no, Webkart Holmestrand kommune, div.
avisutklipp fra Drammen Tidende, Buskerud Blad,
Buskerud Amtstidende, Fremtiden.
