Tekst: Espen Stenbrenden
Sande stasjon åpnet i 1881 som et stoppested på Jarlsbergbanen, også kalt Grevskapsbanen. Stasjonsbygningen var tidligere hovedhus til gården Nordre Revå, men da jernbanen skulle komme til bygda ble det bestemt at gårdshuset skulle benyttes som stasjonsbygning. Den siste eieren av gården før jernbanen kom var Mathias Berg. Her er et utdrag er fra den gamle Sandeboka utgitt i 1939: «Mathias Berg var i mange år poståpner på Revå. Da Vestfoldbanen ble bygd, tok de hovedbygningen fra ham og gjorde den om til stasjonsbygning». Berg måtte flytte gården sin, og bygde ny gård noen hundre meter unna.
Den 13. oktober 1881 dampet det første toget inn på Sande stasjon på den smalsporede skinnegangen. Perrongen var full av folk, som ville ta en titt på det første toget i Sande. Kirkesanger Pedersen dirigerte sitt sangkor, som fremførte en sang som var komponert for den spesielle dagen. Samtidig kom kong Oskar II ut av sin vogn sammen med statsminister Christian Selmer og andre prominente personer.
Stasjonsbygningen hadde i utgangspunktet 1 ½ etasje, men ble senere påbygd en etasje til det bygget vi har i dag. Da jernbanen kom til bygda ble det raskt fart på sentrumsutviklingen, og i årene etter ble det bygget mange bolighus, og etablert flere butikker og bedrifter i området rundt stasjonen.
I 1949 ble skinnegangen forbi Sande byttet fra smalspor til normalspor, og i 1957 ble togene elektrifisert. På det meste jobbet det 10 personer på stasjonen, og da togene passerte sto ofte stasjonsarbeiderne på perrongen i uniform og hilste på togene. Antall ansatte ble med tiden redusert, og i 1977 ble stasjonen helt ubemannet. Utover 1980-tallet ble det satset mindre på Sande som stoppested, og i flere år dundret togene forbi uten å stoppe. I 1988 ble det igjen togstans i Sande, og i årene etter økte passasjertrafikken fra bygda. I 1995 startet arbeidet med ny tog trase, og denne åpnet i 2001. I de senere år har den gamle stasjonsbygningen vært benyttet til kafeer og forretninger, og er fortsatt «midtpunktet» i det nye Sande sentrum.
Tekst: Stein Erik Brekke / Foto: Sande Historielags fotosamling og Børre Mile
Klokkergården ble oppført i 1898 som hjem for klokkeren, prestens medhjelper ved Sande kirke. Dette er en typisk sveitservilla og har beholdt sin opprinnelige stil. Gården Haga tilhørte tidligere Sande prestebol og har vært brukt som klokkergård fra 1600-tallet, muligens før.
Ved brannen i 1783, som startet på prestegården, spredte denne seg og antente uthuset på Haga. I løpet av 2 timer brant prestegårdens våningshus, kirken, uthusene på klokkergården og Søndre Revå ned til grunnen.
Den første faste skolen i Sande ble etablert i 1841 i lokaler i to rom på Klokkergården. Etter hvert skulle det vise seg at lokalene var for små, og det ble igangsatt arbeid med å få ett nytt skolehus. I 1848 ble det bygd et eget skolehus på eiendommen til Klokkergården. I 1898 ble det holdt branntakst på ny våningsbygning, vogn og vedskur. Våningsbygningen er den som fortsatt står der. Den tidligere omtalt hovedbygning, drengestue og skolestuebygning er nedrevet.
Det opprinnelige jordbruksarealet har gjennom årenes løp blitt oppdelt til tomter for elektrisitetsverk, skoler, barnehage, boliger, veier og bensinstasjon.
Siden ca. 1650 har det bodd mange klokkere på Klokkergården Haga. Herav kan nevnes klokker Plathe, i perioden 1797 – 1839, klokker / kirkesanger / lærer Johannes Pedersen fra 1880 til 1915, samt klokker / lærer Johan Eng fra 1915 til 1949. Siste klokkerdiakon flyttet ut i 1972. Året etter ble ny barnehage innviet i nybygget der, med plass til 20 – 25 barn.
I 2007 ble det opprettet ny barnehage i den tidligere våningsbygningen på klokkergården.
Tekst: Marit Agdestein Gran
Bondeheimen var tidligere våningshus på gården Revå søndre. På gården har det vært skysstasjon og gjestgiveri fra tidlig 1500-tallet til rundt 1880.
Det var også en ekserserplass (militær øvingsplass) på eiendommen på 1700-
tallet. En laftet bygning brukt til lagring av militært utstyr, et telthus, ble oppført på gården i 1785. Dette ble senere flyttet til Bømoen (Bøplassen) i 1804.
Da kirken, prestegården og klokkergården brant under den store brannen i Sande i 1783, brant også uthusene på Revå søndre.
Huset som står her i dag fikk sin form i 1783, da det ble satt sammen av to eldre hus. Lensmann Nils N. Enge, den første bondepresidenten på Stortinget, var eier av huset i perioden 1862 – 1883. På hans tid var det et vakkert hageanlegg med lysthus foran sørveggen. Det opprinnelige jordbruksarealet har i årenes løp blitt utskilt til boligbebyggelse. Oscar Winge solgte huset til Sande Bondekvinnelag og Sande Landbrukslag i 1956. Sande Bondekvinnelag skiftet navn til Sande Bygdekvinnelag i 2002 og er fortsatt eier av Sande Bondeheim, nå kalt Bondeheimen, sammen med Sande Landbrukslag. Andre etasje leies ut og består av sju individuelle kontorer, spiserom, et lite kjøkken og toalett. Våren 2025 utleies denne etasjen til ni kunstnere. Bondeheimens første etasje leies ut som selskapslokale for inntil 40 personer.
Det har blitt pusset opp og har nytt kjøkken og toalett. Husets fasade har blitt opprettholdt med et autentisk og historisk riktig uttrykk.
Kilder, samlet av Anne-Grethe Syvertsen: Sande Bondekvinnelags jubileumsskrift 1926 – 1976, Kulturminneplan for Sande 2021, Sandeboka, Norsk militært tidsskrift 1951.
