Tekst: Anne Karine Leine / Foto: Sande Historielags fotosamling og Børre Mile
Før brannen 5. april 1783 lå prestegården på tomten nord for kirken. Da den skulle gjenoppbygges ble det bestemt at den skulle flyttes vekk fra kirken til der den ligger nå. Gården hadde navnet Sandvin, og ga bygda Sande sitt navn.
Arbeidet med bygging ble igangsatt straks, og julen samme år var prest Christoffer Povel Hammer og hans familie på plass i den nye boligen. Eierforholdet på prestegården var todelt, søndre del var eiet av presten og nordre del av allmuen.
Den sørlige delen av prestegården ble bygget på stedet, mens den nordlige delen ble kjøpt av kammerråd Peter Blom, fra Holmsbu i Hurum, og fløtet over fjorden til Sande. De to delene ble sammenbundet av en gang. Byggene ble satt rett på bakken, uten grunnmur. Dette førte til setningsskader, og den søndre delen ble fundamentert og kjeller bygget i 1884. Den nordre delen fikk
grunnmur først på 1970 tallet.
Det var svalganger på vestsiden av bygget, videre nedover tilstøtende side av sidebygningen og til utedoene i enden av sidebygningen. Dette for at folk kunne gå på do med tak over hodet. Disse er nå
revet, ellers er det aller meste på prestegården i dag identisk med det opprinnelige. Sidebygningen ble flyttet fra Kjeldås og er fra 1826. Den ble bygget som drengestue og senere benyttet som forpakterbolig. Sande Historielag disponerer i dag lokalene i 1. etasje.
Stabburet har vi ikke eksakte byggeår på, men man antar at det er bygget like etter at gården ble bygget i 1783. Stabbene er laget av støpejern. Når vi vet at prest Christoffer P Hammer hadde arbeidet
på Eidsfoss Jernverk, hvor også han far var forvalter, kan vi sannsynliggjøre at stabbene kommer derfra. Låven brant ned til grunnen 28. april 1935. 23 kuer, 1 gris og noen høner brant inne. De tre
hestene og resten av gården ble heldigvis reddet.
Nok en brann i 1964 gjorde en del skade på 1. etasje i prestegården. Det ble besluttet at det var for dyrt å restaurere, da dette var det dobbelte av prisen for å bygge nytt. Men riksantikvaren ønsket bevaring og prestegården ble reddet. I mars 1973 ble hovedbygningen fredet. I dag er det Holmestrand kommune som er eier.
Sande gamle prestegård er kjent for sin spøkelseslegende "Den brune mann". Gjennom årene har mange rapportert om merkelige hendelser på prestegården - taktfaste skritt i tomme rom, stønning og
observasjoner av en skyggelignende mannsskikkelse i brun kappe.
