Tekst: Marit Agdestein Gran
Bondeheimen var tidligere våningshus på gården Revå søndre. På gården har det vært skysstasjon og gjestgiveri fra tidlig 1500-tallet til rundt 1880.
Det var også en ekserserplass (militær øvingsplass) på eiendommen på 1700-
tallet. En laftet bygning brukt til lagring av militært utstyr, et telthus, ble oppført på gården i 1785. Dette ble senere flyttet til Bømoen (Bøplassen) i 1804.
Da kirken, prestegården og klokkergården brant under den store brannen i Sande i 1783, brant også uthusene på Revå søndre.
Huset som står her i dag fikk sin form i 1783, da det ble satt sammen av to eldre hus. Lensmann Nils N. Enge, den første bondepresidenten på Stortinget, var eier av huset i perioden 1862 – 1883. På hans tid var det et vakkert hageanlegg med lysthus foran sørveggen. Det opprinnelige jordbruksarealet har i årenes løp blitt utskilt til boligbebyggelse. Oscar Winge solgte huset til Sande Bondekvinnelag og Sande Landbrukslag i 1956. Sande Bondekvinnelag skiftet navn til Sande Bygdekvinnelag i 2002 og er fortsatt eier av Sande Bondeheim, nå kalt Bondeheimen, sammen med Sande Landbrukslag. Andre etasje leies ut og består av sju individuelle kontorer, spiserom, et lite kjøkken og toalett. Våren 2025 utleies denne etasjen til ni kunstnere. Bondeheimens første etasje leies ut som selskapslokale for inntil 40 personer.
Det har blitt pusset opp og har nytt kjøkken og toalett. Husets fasade har blitt opprettholdt med et autentisk og historisk riktig uttrykk.
Kilder, samlet av Anne-Grethe Syvertsen: Sande Bondekvinnelags jubileumsskrift 1926 – 1976, Kulturminneplan for Sande 2021, Sandeboka, Norsk militært tidsskrift 1951.
