Tekst: Espen Stenbrenden
Sande stasjon åpnet i 1881 som et stoppested på Jarlsbergbanen, også kalt Grevskapsbanen. Stasjonsbygningen var tidligere hovedhus til gården Nordre Revå, men da jernbanen skulle komme til bygda ble det bestemt at gårdshuset skulle benyttes som stasjonsbygning. Den siste eieren av gården før jernbanen kom var Mathias Berg. Her er et utdrag er fra den gamle Sandeboka utgitt i 1939: «Mathias Berg var i mange år poståpner på Revå. Da Vestfoldbanen ble bygd, tok de hovedbygningen fra ham og gjorde den om til stasjonsbygning». Berg måtte flytte gården sin, og bygde ny gård noen hundre meter unna.
Den 13. oktober 1881 dampet det første toget inn på Sande stasjon på den smalsporede skinnegangen. Perrongen var full av folk, som ville ta en titt på det første toget i Sande. Kirkesanger Pedersen dirigerte sitt sangkor, som fremførte en sang som var komponert for den spesielle dagen. Samtidig kom kong Oskar II ut av sin vogn sammen med statsminister Christian Selmer og andre prominente personer.
Stasjonsbygningen hadde i utgangspunktet 1 ½ etasje, men ble senere påbygd en etasje til det bygget vi har i dag. Da jernbanen kom til bygda ble det raskt fart på sentrumsutviklingen, og i årene etter ble det bygget mange bolighus, og etablert flere butikker og bedrifter i området rundt stasjonen.
I 1949 ble skinnegangen forbi Sande byttet fra smalspor til normalspor, og i 1957 ble togene elektrifisert. På det meste jobbet det 10 personer på stasjonen, og da togene passerte sto ofte stasjonsarbeiderne på perrongen i uniform og hilste på togene. Antall ansatte ble med tiden redusert, og i 1977 ble stasjonen helt ubemannet. Utover 1980-tallet ble det satset mindre på Sande som stoppested, og i flere år dundret togene forbi uten å stoppe. I 1988 ble det igjen togstans i Sande, og i årene etter økte passasjertrafikken fra bygda. I 1995 startet arbeidet med ny tog trase, og denne åpnet i 2001. I de senere år har den gamle stasjonsbygningen vært benyttet til kafeer og forretninger, og er fortsatt «midtpunktet» i det nye Sande sentrum.
Tekst: Stein Erik Brekke / Foto: Sande Historielags fotosamling og Børre Mile
Klokkergården ble oppført i 1898 som hjem for klokkeren, prestens medhjelper ved Sande kirke. Dette er en typisk sveitservilla og har beholdt sin opprinnelige stil. Gården Haga tilhørte tidligere Sande prestebol og har vært brukt som klokkergård fra 1600-tallet, muligens før.
Ved brannen i 1783, som startet på prestegården, spredte denne seg og antente uthuset på Haga. I løpet av 2 timer brant prestegårdens våningshus, kirken, uthusene på klokkergården og Søndre Revå ned til grunnen.
Den første faste skolen i Sande ble etablert i 1841 i lokaler i to rom på Klokkergården. Etter hvert skulle det vise seg at lokalene var for små, og det ble igangsatt arbeid med å få ett nytt skolehus. I 1848 ble det bygd et eget skolehus på eiendommen til Klokkergården. I 1898 ble det holdt branntakst på ny våningsbygning, vogn og vedskur. Våningsbygningen er den som fortsatt står der. Den tidligere omtalt hovedbygning, drengestue og skolestuebygning er nedrevet.
Det opprinnelige jordbruksarealet har gjennom årenes løp blitt oppdelt til tomter for elektrisitetsverk, skoler, barnehage, boliger, veier og bensinstasjon.
Siden ca. 1650 har det bodd mange klokkere på Klokkergården Haga. Herav kan nevnes klokker Plathe, i perioden 1797 – 1839, klokker / kirkesanger / lærer Johannes Pedersen fra 1880 til 1915, samt klokker / lærer Johan Eng fra 1915 til 1949. Siste klokkerdiakon flyttet ut i 1972. Året etter ble ny barnehage innviet i nybygget der, med plass til 20 – 25 barn.
I 2007 ble det opprettet ny barnehage i den tidligere våningsbygningen på klokkergården.
Tekst: Marit Agdestein Gran
Bondeheimen var tidligere våningshus på gården Revå søndre. På gården har det vært skysstasjon og gjestgiveri fra tidlig 1500-tallet til rundt 1880.
Det var også en ekserserplass (militær øvingsplass) på eiendommen på 1700-
tallet. En laftet bygning brukt til lagring av militært utstyr, et telthus, ble oppført på gården i 1785. Dette ble senere flyttet til Bømoen (Bøplassen) i 1804.
Da kirken, prestegården og klokkergården brant under den store brannen i Sande i 1783, brant også uthusene på Revå søndre.
Huset som står her i dag fikk sin form i 1783, da det ble satt sammen av to eldre hus. Lensmann Nils N. Enge, den første bondepresidenten på Stortinget, var eier av huset i perioden 1862 – 1883. På hans tid var det et vakkert hageanlegg med lysthus foran sørveggen. Det opprinnelige jordbruksarealet har i årenes løp blitt utskilt til boligbebyggelse. Oscar Winge solgte huset til Sande Bondekvinnelag og Sande Landbrukslag i 1956. Sande Bondekvinnelag skiftet navn til Sande Bygdekvinnelag i 2002 og er fortsatt eier av Sande Bondeheim, nå kalt Bondeheimen, sammen med Sande Landbrukslag. Andre etasje leies ut og består av sju individuelle kontorer, spiserom, et lite kjøkken og toalett. Våren 2025 utleies denne etasjen til ni kunstnere. Bondeheimens første etasje leies ut som selskapslokale for inntil 40 personer.
Det har blitt pusset opp og har nytt kjøkken og toalett. Husets fasade har blitt opprettholdt med et autentisk og historisk riktig uttrykk.
Kilder, samlet av Anne-Grethe Syvertsen: Sande Bondekvinnelags jubileumsskrift 1926 – 1976, Kulturminneplan for Sande 2021, Sandeboka, Norsk militært tidsskrift 1951.
Tekst: Børre Mile
Historien til Fremad er også en del av industrihistorien til Selvik. I 1896 bestemmer Wilhelm Stibolt seg for å kjøpe gården Nedre Selvik, i tillegg til en rekke skogsarealer og Selvik elva. Stibolt startet tresliperiet i 1902, men opp igjennom årene møtte Stibolt på problemer i form av lite kraftforsyning og dermed driftsstans. Dette førte til uro blant arbeiderne som jobbet under dårlige arbeidsforhold. I 1907 startet de dermed arbeidsmannsforening. Problemene for bedriften fortsatte og i 1913 gikk Stibolt konkurs. Etter å ha hatt flere eiere tok Einar Wahlstrøm over i 1920. Et samarbeid mellom Wahlstrøm og Sande kommune og bedre markedsforhold førte til et oppsving for Selvik og behovet for et forsamlingslokale meldte seg. I 1919 skilte Sande kommune ut en tomt som ble overtatt av arbeiderforeningene for 500 kroner. I 1921/22 ble Fremad oppført med kapital fra tresliperiet og dugnadsinnsats fra arbeiderne. I 1981 ble eierskapet av Fremad overført til Selvik idrettsforening etter at Sande Tresliperi innstilte driften. I 2008 ble Selvik IF og Vinn IF slått sammen til Sande Sportsklubb, og i 2011 overtok Selvik Vel Fremad vederlagsfritt. Fremad er nå
Sandes eneste gjenværende Folkets Hus. De andre Folkets Hus lå på Nylinna, Berger,
Grytebakke og Vammen. Fremad har spilt en avgjørende rolle i lokalsamfunnet på Selvik, og flere lag og foreninger har blitt dannet og hatt tilhold på Fremad, blant annet Selvik AUF med Trygve Bratteli i spissen i 1930. Vi har valgt å ta med Fremad i dette bladet, selv om de ikke er med i prosjektet da det allerede har skilt.
Tekst: Espen Stenbrenden
Området som denne bygningen ligger på het fra gammelt av Forsanløkken, og tilhørte gården Revå, mellom. Gården er nevnt i den gamle Sandeboka, og de tidligste vi kjenner til som bodde på gården var «Christian Ræffuo og hans quinde» i 1645.
På slutten av 1700-tallet ble gården drevet av Ole Olsen Forsan. Han ble i 1764 tiltalt for å drive med «utilladelig krohold» på gården. I 1842 ble området her utskilt fra gården, og solgt fra gårdseier Truls Jansen til Jarlsberg og Larvik amtskommune som ønsket å oppføre et arrestlokale her. Tomten sto ubebygget i lang tid, og først rundt 1860 kom finansieringen på plass, og byggingen kunne settes i gang. Arkitektene Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno ble hyret inn for å tegne fengselet. Fengselsbygningen sto ferdig i 1864, og ble innredet med 12 celler. Fengselet ble satt i drift i 1866, og i bygningen var det også rettslokale og lensmannskontor. Fra århundreskiftet ble driften av fengselet redusert og etter hvert opphørte den. Det ble diskutert hva bygningen skulle benyttes til. Samtidig i denne perioden pågikk det på Stortinget en diskusjon hvor mange mente at de «sinnsyke» i samfunnet var feilplassert i fengsler, og at det derfor burde bygges mer egnede lokaler for disse.
I sammenheng med dette ble det derfor vedtatt å etablere en «anbringelsesanstalt for sinnsyke» i fengselslokalene i Sande. Dette ble etablert i begynnelsen av 1920-årene, og ble drevet i noen år fremover. På 1940-tallet etablerte Sande fabrikker seg i bygningen, og startet med produksjon av gummiartikler og svamper. Fabrikken startet med produksjon av skumgummi i 1952, og produserte seter til kontormøbler, seter til busser, skrivebordsunderlag, gummilister samt andre gummi- og plastvarer. Fra 1957 produserte fabrikken skumplast til madrasser og møbler. Etter hvert skiftet fabrikken navn til Sandella, og siden til Mehren Rubber, som spesialiserte seg på produksjon av pakninger til offshore-industrien. I 2005 hadde bedriften 30 ansatte. Fabrikken ble overtatt av Trelleborg, som la ned produksjonen her i 2007, og flyttet produksjonen til Mjøndalen. Lokalene er siden utviklet til forretningsdrift og kontorer.
